Skogsfågeljakten 2017

Diskutera jakten på våra fåglar.

Moderatorer: Fritz Kraut, taxen

Re: Skogsfågeljakten 2017

Inläggav gynner » 03 sep 2017, 21:15

Stroem skrev:I onsdags var jag ut 1,5 timme efter jobbet. 3 kullar som gav 3 fåglar, bla en ungtupp på 2,5kg.
Idag hade jag o farsan förmodligen 8 kullar (3 tjäder, 3 orre, 2 järpe) Och brorsan trodde han hade 60 individer på vingarna.
Riktigt kul att det nu gett resultat att vi har sparat gammelhönorna. Efter att ha haft typ 1 tjäderkull per år i 6 år så är det minst 5st obsade hittils.

Vars?

Skall ut i veckan i Gävleborg och hoppas på ett bra år

/Jonas


Skickat från min iPhone med Tapatalk
Användarvisningsbild
gynner
 
Inlägg: 5533
Blev medlem: 18 nov 2005, 00:43

Re: Skogsfågeljakten 2017

Inläggav HuggyBear » 03 sep 2017, 21:19

Jag å kompisen sköt varsin tjädertupp i lördags för hans 10mån finnspetstik. Vi jagade intill Voxnan i Hamra. Finns fågel helt klart men det kryllar inte av dom. Känns som det är bättre fågeltillgång längre österut där jag själv jagar annars... :)
När vintern är slut så äre bara lite vår å sommar sen äre äntligen höst igen... :D
Användarvisningsbild
HuggyBear
 
Inlägg: 4884
Blev medlem: 28 dec 2008, 22:32
Ort: Västra Hälsingland

Re: Skogsfågeljakten 2017

Inläggav Stroem » 03 sep 2017, 22:09

gynner skrev:
Stroem skrev:I onsdags var jag ut 1,5 timme efter jobbet. 3 kullar som gav 3 fåglar, bla en ungtupp på 2,5kg.
Idag hade jag o farsan förmodligen 8 kullar (3 tjäder, 3 orre, 2 järpe) Och brorsan trodde han hade 60 individer på vingarna.
Riktigt kul att det nu gett resultat att vi har sparat gammelhönorna. Efter att ha haft typ 1 tjäderkull per år i 6 år så är det minst 5st obsade hittils.

Vars?

Skall ut i veckan i Gävleborg och hoppas på ett bra år

/Jonas


Skickat från min iPhone med Tapatalk


Norrbottens inland
Miroku 7000 cal.12
Sauer & Sohn cal .12
Sako Forester 308w, Stalon Victor, Swarovski Z3 3-10*42
Sako 22 Hornet, Swarovski Z3 3-9*36
Anschütz 1415-1416 22lr, Leupold Vari-XII 2-7*33
Strävhårig Vorsteh, Vildmarkens HE Sigurd
Användarvisningsbild
Stroem
 
Inlägg: 949
Blev medlem: 14 nov 2009, 01:19
Ort: Öjebyn, Piteå

Re: Skogsfågeljakten 2017

Inläggav Max » 11 sep 2017, 12:35

Har varit ute en sväng på hemma plan (sundsvalls trakten) under älgjakten, sjukt med fågel!! Jag har inte sett så mycke fågel på marken förut, började jaga i detta lag -02. Fjälljakten va de sämre med, men fick iaf 2 tillfällen till träning med den unga damen (GS 1,5år)


Skickat från min iPhone med Tapatalk
Mvh//Max
_____________
I skåpet: alltid en för lite !
_________________________________
"De bli inte bättre än man jöne"
Användarvisningsbild
Max
 
Inlägg: 1735
Blev medlem: 16 jun 2003, 20:26
Ort: Min Ranch

Re: Skogsfågeljakten 2017

Inläggav malx » 11 sep 2017, 15:37

Hamnade förra veckan på jaktprov med stående fågelhund i västerbottens inland. (Kompis hund då hon fick förhinder). Verkade definitivt inte finnas någon brist på fågel i år, väldigt många obsar även om de var så lätta på vingarna att hundarna hade det svårt. (Den jag hade både hittade och ställde fågel, däremot hade jag svårt att hitta hunden... GPS under jakt förenklar ju inte direkt jaktprov utan GPS)
malx
 
Inlägg: 1442
Blev medlem: 18 dec 2014, 13:07
Ort: Luleå

Re: Skogsfågeljakten 2017

Inläggav Alexanderehrs » 11 sep 2017, 18:17

Efter några enstaka promenader på bymarken tycks järpen ha gått till bra detta år. Inget jag regelbundet jagar även om jag plockade ner en tupp igår lite spontant på kvällspromenaden. Har inte sett mycket järpe här förr så kanske ska man intressera sig för lite lockjakt eller liknande för att utvidga repertoaren av jaktformer.
SKJUT!
Användarvisningsbild
Alexanderehrs
 
Inlägg: 2934
Blev medlem: 07 okt 2011, 16:16
Ort: Dalmas

Re: Skogsfågeljakten 2017

Inläggav Krieghoff3 » 02 okt 2017, 18:09

Riktigt bra med med skogsfågel runt Umeå trakten har nog inte sett sån mängd på 15 år, enormt med orre och del tjäder och det kommer att bli en lysande vinter jakt.

Mvh T
Krieghoff3
 
Inlägg: 165
Blev medlem: 09 jan 2016, 08:43

Re: Skogsfågeljakten 2017

Inläggav Alexanderehrs » 06 okt 2017, 20:37

Har inget grundligt underlag men onekligen en bra magkänsla. Förra lördagen var jag ut och grejade lite pass på skogsmarken och såg rekordmånga fåglar, på ca 2km körväg såg jag 9 tjädrar!! 5 tuppar, vilket gör att längtan efter toppfågeljakt gör sig påminnd.
SKJUT!
Användarvisningsbild
Alexanderehrs
 
Inlägg: 2934
Blev medlem: 07 okt 2011, 16:16
Ort: Dalmas

Re: Skogsfågeljakten 2017

Inläggav Lagomski » 22 okt 2017, 14:04

Ska boka en toppjakt till jul. Frågan är vart i landet man bör dra?
Tänker mig nånstans Östersund-Sundsvall, lite norr om där...
Eller ska man dra upp mot Övik och in mot landet?

Prio bra med fågel! Sekundärt fina marker :)

Nån med tips, väst, öst, norr, söder, kanske ett specifikt område?

Tacksam för svar!
Lagomski
 
Inlägg: 497
Blev medlem: 29 sep 2016, 12:48

Re: Skogsfågeljakten 2017

Inläggav Lagomski » 23 okt 2017, 13:39

Hm. Pratade med en kille utanför Sundsvall och han sa att snöläget kring jul inte alltid är det bästa.
Hur långt upp behöver man fara tro?
Lagomski
 
Inlägg: 497
Blev medlem: 29 sep 2016, 12:48

Re: Skogsfågeljakten 2017

Inläggav capercock » 23 okt 2017, 14:37

Lagomski skrev:Hm. Pratade med en kille utanför Sundsvall och han sa att snöläget kring jul inte alltid är det bästa.
Hur långt upp behöver man fara tro?


Är själv från Norrbotten och längs kusten kan det faktiskt vara snöfritt ända upp till finska gränsen den tiden på året.

Inlandet är ett helt annat djur.
Användarvisningsbild
capercock
 
Inlägg: 194
Blev medlem: 20 nov 2015, 01:31

Re: Skogsfågeljakten 2017

Inläggav Lagomski » 23 okt 2017, 14:42

capercock skrev:
Lagomski skrev:Hm. Pratade med en kille utanför Sundsvall och han sa att snöläget kring jul inte alltid är det bästa.
Hur långt upp behöver man fara tro?


Är själv från Norrbotten och längs kusten kan det faktiskt vara snöfritt ända upp till finska gränsen den tiden på året.

Inlandet är ett helt annat djur.


I see!

Så jul, snösäkert, gott om fågel... Where to go?
Bara hört fågelrapporter kring Sundsvall, Umeå m.m därikring.
Lagomski
 
Inlägg: 497
Blev medlem: 29 sep 2016, 12:48

Re: Skogsfågeljakten 2017

Inläggav MJVdräppers » 24 okt 2017, 23:16

Lagomski skrev:
capercock skrev:
Lagomski skrev:Hm. Pratade med en kille utanför Sundsvall och han sa att snöläget kring jul inte alltid är det bästa.
Hur långt upp behöver man fara tro?


Är själv från Norrbotten och längs kusten kan det faktiskt vara snöfritt ända upp till finska gränsen den tiden på året.

Inlandet är ett helt annat djur.


I see!

Så jul, snösäkert, gott om fågel... Where to go?
Bara hört fågelrapporter kring Sundsvall, Umeå m.m därikring.


Gällivare allmänning kanske kan vara något? Borde vara snö då. Bra med fågel har det också varit i år.
MJVdräppers
 
Inlägg: 96
Blev medlem: 23 jul 2015, 12:30
Ort: Boden

Re: Skogsfågeljakten 2017

Inläggav Dagl » 25 okt 2017, 13:03

La ut dette innlegg først på Skogsfågeljakten 2016, men innså min feil idag...
Her kommer det også i rett tråd:


Hei!

Har vært på en langhelg hos en kompis på skogsfugljakt. Fine terreng, en god del fugl - men den var vanskelig.

Kameraten har en gordonsetter, og en Norbottenspets. Selv har jeg tre Gordonsettere, men hadde bare med den yngste hit.
Torsdag første dagen var vi oppe klokka sju, foret bikkjer og gikk tur med dem. To skulle jo ligge igjen hele dagen i hytta. Vi tok Ronja mi hele dagen. På vei til slipp så vi en tiur (tjädertupp) langs vegen like før vi stoppet. Den bare gikk oppover ovenfor vegen, og vi bestemte oss for å ta den på hjemveien på eftan. Vi startet å gå, men fant ikke fugl. Ronja gikk dårlig, søkte dårlig og var ikke inspirert eller motivert. Kanskje var hun uvant med at kameraten var med, kanskje luktet det bjørn i området... noe hun aldri har kjent før. Vi tok ei pause, og etter det tok søket seg opp. Men vi fant ikke fugl. Tok ei lang pause midt på dagen - med bål og bålsvidde brødskiver.. Like etterpå stand og utredning, vi hørte vingeslag.... En tiur hadde sittet å hørt på oss like bortenfor hele tiden, og hadde full kontroll. Like etterpå ny stand og utredning. NÅ støkket Ronja ei røy (tjäderhøna) som kom like forbi oss. Kunne nok ha skutt den, men vi reagerte for sent. Det var flere blindstander og utredninger. Og på ett sted gikk det ut en tiur som vi ikke fikk stand på. Vi nærmet oss stedet der tiuren var etterhvert. Turen hadde vært lang, og jeg var litt redd for beinet til Ronja - hun har hatt vondt i håndleddet etter lange turer iår. Men det var kort igjen da vi kom til vegen der tiuren hadde vært. Og joda - der fikk Ronja ferten av noe. Det bar oppover plantefeltet, og jeg etter. Kameraten stod igjen i veien - tiuren ville helt sikkert komme nedover... Ronja tråklet seg oppover - oppover. Jeg etter så svetten sprutet. Det ble stand, men hun løste ut igjen. Jobbet og søkte, ny stand. Jeg nærmet meg på ned siden i plantefeltet. Plutselig gikk to orrhøner opp. Jeg hadde liten tid i ei glenne, og bommet to skudd. Helt håpløst, nesten panikk-skyting, fikk ikke siktet en gang... Like bra å ikke skyte når en ikke vet hvor kornet er... ergrer meg. Men det smalt fra kameraten. Han mente den skulle ligge der, og vi ned dit for å gå ettersøk. Men vi fant den ikke. Han så ikke at den traff bakken, så kanskje klarte den seg. Håper det. Vi fant den aldri. Gikk derover dagen etter med hans erfarne hund også, uten å finne den. Men det vi fant, var tiuren... Den lå der nede, tatt av duvhauk.... De sliter med en hauk i området, som har spesialiesert seg på fugl langs vegen. Vi fant forøvrig også mye fugl på nedsiden av vegen. Kanskje 8... Men det ble bare tull, da vi gikk ettersøk. Vi måtte gi oss og gikk vegen mot bilen. Nesten framme, jeg hadde endog knekt hagla for å ta ut patroner, da blir det stand igjen! Oppe i ett tett gammelt plantefelt med nesten null sikt.. Men jeg måtte nå oppi der. Ronja stod, i reisen gikk hun bare noen meter. Ny stand. Når jeg nå nærmet meg, gikk en orrhane opp. Men jeg så den aldri i tetta. Så var den dagen slutt. Ingen fugl, en tapt tiur til hauken og en skadd hund. Skaden var imidlertid ikke alvorlig, og med Metakam om kvelden så var hun god igjen dagen etter.

Kvelden ble såpass koselig at det var litt slitsomt å stå opp dagen etter.... Men halv åtte var vi på beina, foret hunder og litt oss sjøl... Gikk tur med de som skulle være igjen, og var ute med kameratens Gordonsetter, også hun heter Ronja og er mor til min Ronja.... Hun gikk rett i stand nesten, to orrer som dro ut feil vei. Vi gikk nedover en veg, hunden søkte på begge sider. Plutselig var det stand på nedsiden i tett halv-gammel furu. Nesten oppe fløy det ut ei røy, men det var ikke fuglen hennes. Like etter fløy det ut en til, som kom mot oss. Kameraten hadde hørt ett lite kvink fra Ronja, så han visste at det var fuglen hun stod på. Han fikk opp hagla, svingte på og skjøt i ei glenne. Den datt så fjøra sprutet!
Lang pause ved fuglen, men vi kom igang igjen. Etter en stund stand som gikk i avanse (bikkja smyger/løper bortover i sporet på en fugl som løper på bakken - gjerne med jegeren på slep). Denne gangen var jeg med, men fuglen - trolig tiur - hadde lettet like før. Og lurte oss. Så gikk det en tid før det skjedde noe igjen. Men etter å ha krysset en myr, fulgt den en halv kilometer tilbake, så ble det stand igjen. Kameraten fikk meg fram, og Ronja avanserte nå nedover i terrenget. Jeg forsøkte å henge på, vi nærmet oss en åpning i den tunge skogen vi var i. Men hun fortsatte over, og vi satte fart nedover. Nærmet oss en myr, og jeg skjønte at den måtte lette i kanten. Tok sikte på myrkanten litt til side for hunden, for kanskje å komme tidsnok til å få se den over myra. Men den hadde full kontroll, og lettet før jeg kom fram. Det var tiur.
Vi var nå i området der orrhøna kanskje hadde falt dagen før, og vi rotet litt rundt. Tok også en pause som Ronja fikk løpe litt rundt oss. Men vi fant den ikke. Og snart var vi avsted igjen. Ganske snart var det ny stand. NÅ gikk vi nedenfor standen, og han kommanderte reis fra avstand. Teorien er at tiur slipper seg nedover i terrenget - da den er så tung. Så vi posterer da under standen, og får hunden til å få den på vingene. Hun reiste villig, men ingen tiur kom. Hun jobbet litt, så ny stand litt lenger bort. Ny avstandreis, og nå hørte vi den såvidt. Men den visste nok hvor vi var, og unngikk oss. Mot slutten hadde Ronja en stand til. Hun begynte å avansere igjen, og jeg hang på igjen. Bortover langs en myr med mye vier og tjafs utpå. Jeg tenkte meg ut mot myrkanten, men kameraten dekket den så jeg bare fulgte på hunden. Kom rundt en gran, og der lettet det fugl! Først tre i en gang, så to til. Jeg fikk skutt to ganger, men uten å vite hvor kornet var skikkelig nå heller. Ett skudd gikk i ei bjørk mente jeg, og det fant vi igjen. Kameraten fikk dem på perfekt hold, men hadde skutt røy før og ville ikke. For det var røy - alt sammen. Da jeg hadde skutt, gikk jeg fram, og enda ei lettet..... Tilsammen seks røyer på ett sted - og ingen tiur... ! Vi hadde flere stander som det ikke ble noe av denne dagen. Men man kan ikke ta med alt her..
Vi tok en kort tur med Ronja mi mot skumringen, og hun gikk fint uten å ha vondt i beinet. Hadde også en stand på orre som vi bare såvidt så.

Lørdag skulle vi først ut med Norbottenspetsen til kameraten - Wilma. Det er en utrolig jakthund. Godt søk med god kontakt. Men med mye fugl, ble kontakten nesten fraværende. Det var opptak og los, flytting og fornyet los nesten hele dagen. Hun jobbet veldig godt hele dagen, med forfølginger på over 400 meter flere ganger. Først fant hun orrer som satt dårlig, men etterhvert fant hun også tiur, som satt bedre. Jeg skulle smyge meg fram, men fikk aldri se den. Den reiste. Slik jobbet hun. Søkte terreng, fant fugl, forfulgte og loset. Jeg har jo hatt spets sjøl, så jeg kjenner til jaktformen og hundearbeidet. Dette var fantastisk. Nye fugler og nye loser. Vi var nesten -innpå flere ganger, men dagen svant uten noen gode sjanser. Vi hadde tenkt å ta en runde med Ronja mi på slutten, men det begynte å bli dårlig tid. Jeg ringte kona og ba henne møte meg med Ronja. LIke etter det, så tok Wilma - spetsen - ut en hare som det var moro å løpe etter. Opp på åsen igjen.. Og der fant hun fugl - igjen. ... Så hun ble stående i los. Jeg måtte nesten bare kjøre for å møte kona, og kameraten gikk opp i åsen igjen. Skulle jakte seg til bilen etterpå.
Bild
Kona kom med ROnja, og akkurat når de reiste hørte jeg det smalt fra kameraten. Jaha - tenkte jeg. Der ble det tiur.... Jeg gikk med Ronja nedover den lille vegen vi gikk med Ronja til kameraten dagen før. Hun søkte ut på begge sider, og snart dro hun ut til høyre. Vinklet og der - var det stand! 70 meter fra vegen. Jeg visste at kameraten satt opp på berget med en tiur og fulgte med på peilen.... Jeg rotet litt før jeg fant henne, men hun stod da jeg fant henne. Nærmet meg forsiktig. Tenkte at nå må du sikte! Nesten framme gikk det opp ei røy i ei lita myr rett foran hunden. Fikk opp hagla, fulgte på litt og skjøt. Ei lita furu stod i veien, og jeg tenkte å skyte ett skudd til når den kom på andre siden. Men den kom aldri..... Ronja ble stående med nesa ned i lyngen og jeg skjønte at den lå der! Tenkte at kameraten nok hørte skuddet, og gliste i skjegget der oppe på åsen....
Bild
Etterpå gikk vi videre langs vegen. Noen hundre meter lenger fram dro Ronja lenger enn vanlig ut fra vegen, og 120 meter unna ble det stand igjen. Nesten på samme sted som kameraten skjøt røy dagen før. Jeg fant henne, nærmet meg forsiktig. EN liten bakketopp rett foran, så helling ned mot ei myr. Samme furubestand og tett. Jeg ba henne reise, hun gikk noen meter bare. Ny reis, og det gjentok seg! Enda en reis, og nå så jeg såvidt vinger ned mot myra! Hørte de nesten ikke. Tiur..... Lurte meg... Men fin stand!
Vi fulgte nå myrkanten tilbake mot bilen, men måtte svinge litt opp da det var ett sted jeg ville ha med meg. Her ble det ny stand! Hun stod nå i kanten av ett åpent område, mot en vegg av høy contorta. Jeg kom nesten opp, da gikk det ei orrhøne opp foran henne, men forsvant inn i furua med en gang. Umulig å skyte. Vi fant ikke igjen "syklubben" - de seks røyene fra dagen før. Men jeg hadde ei røy, så jeg var fornøyd. Jeg møtte kameraten ved bilen, og han HADDE skutt tiur.... Litt surt at jeg ikke var med, det hadde vært en voldsom los, og tiuren som hadde sittet i topp hadde vært blank. Men allikevel teller det jo mer for meg å skyte for min egen hund, så jeg var fornøyd.

Men søndag var det pån igjen. NÅ gikk vi fra hytta og vi hadde nok en gang Ronja mi. Begynte med å få fire elger i fanget.... Støkket så ei orrhøne. Den tar vi på veien hjem, sa kameraten... Vi gikk og vi gikk. Områder som han mente var veldig gode, og som det hadde vært mye fugl i tidligere var tomme. I en grov granskog i ett nedlagt torp ble det plutselig en sitrende stand. Jeg kom opp, og der gikk det opp ei rugde (morkulla) - som trykket som en brostein! Men håpløs å skyte på i tetta! Vi gikk videre uten å ha de store mengdene med fugl. Men vi hadde også markeringer flere steder, så det hadde vært fugl der. Men trolig var den lett. Og Ronja mi har ikke det søket som hans har. Men nesten innerst inne ble det stand på ei myr. Jeg regnet med at det var ryper, men det ble en avanse nedover. Vi hastet på, men Ronja vinklet og da var kameraten nærmere så han fulgte på, ut av myra og nedover i granskogen som er nedenfor. Men tiuren hadde lettet. Kameraten hørte egentlig vingeslagene, men fulgte på lell. Vi gikk litt videre, men kom ikke av den lille myra før det var stand igjen. Han ut på siden til venstre, jeg gikk til hunden. Hun stod på en liten høyde ved siden av myra, og bak der stupte terrenget til en lita gryte som var litt åpen. Jeg så at hun holdt beinet høyt... var turen for lang idag også? Men kommanderte reis, og hun gikk fram. En gang - to ganger. Akkurat idet jeg måtte forbi ei gran så greinene skrapte langs sekken, gikk tiuren opp. Eller mere korrekt, den gikk ned. Den hadde sittet i ei buske. Kameraten så den såvidt , men fikk ikke skutt nå heller. Vi tok en pause, og jeg sa at vi måtte korte inn turen på grunn av foten til Ronja. Så vi snudde like etter. Vi gikk og vi gikk. NOen markeringer, noen stander - men de var tomme. Vi nærmet oss hytta veldig, gikk langs en liten sti. Plutselig var det stand like foran oss! Bare 40 meter foran og litt til side for stien stod Ronja. Bare gå stien fram, sa kameraten. Jeg gjorde meg klar, og smøg framover. Kanskje fem steg, så lettet ei orrhøne. Jeg så den på siden av stien, men den kom mot stien. Jeg fikk opp hagla og skjøt ett skudd da den passerte stien! Men den passerte ikke, den svingte og fulgte stien - så det ble bom! NÅ fløy den rett fra meg, og jeg samlet meg noen tiendels sekund, og rettet inn hagla skikkelig, kornet lå på fuglen, og jeg dro av! Det ble en fjær-sky der framme....! Yes! hørte jeg bak meg. Så utrolig bra! Kameraten var fra seg, og klappet meg på skuldra. Godt skutt! Han var nesten like glad som meg!. Det var ei orrhøne, kanskje den vi støkket tidligere på dagen.....
Bild

Noen fine dager hadde vi. Ganske bra med fugl, men de var vanskelige iblant. Men med såpass mange hunder, fant vi ut at vi må ha ei uke neste år....
Vil gjerne jakte mer med spetsen hans også, selv om stående hund er min pasjon akkurat nå..

Mvh Dagl
Dagl
 
Inlägg: 199
Blev medlem: 25 maj 2010, 10:26

Re: Skogsfågeljakten 2017

Inläggav Dagl » 31 okt 2017, 09:43

Hei!

Ny helg er over, og den ble brukt til skogsfugljakt med stående hund.

Lørdag åpnet jeg med å lufte «pensjonisten» - Frøya. Hun jogget av sted på sine runder, hadde en stand på rugde og unngikk å finne ei røy jeg støkte.. Men hva gjør det, når en sterkt nærmer seg 14 år.. Hun koser seg i skogen, og er fortsatt ikke støl etter en slik tur.
Eftan brukte jeg yngstebikkja – Ronja. Hun åpnet med strålende jobb på ei orrhøne. Tråklet seg oppover i terrenget, mistet sporet, hentet vind og fant igjen. Jeg forsøkte å henge på mens svetten sprutet, jeg tenkte tiur (tjäder)! Tilslutt gjorde hun en sving oppover, vinklet ned – og fast stand! Jeg smøg meg på nedsiden, og akkurat idet jeg skled litt så lettet orrhøna og fløy nedover på fint hold i en åpning i hogstfeltet. Jeg fikk opp hagla til skuldra, så at jeg egentlig hadde god tid... Fant igjen korn, fulgte fluktlinjen til fuglen og dro foran - avtrekket kom automatisk. Jeg var så sikker på treff at jeg ble forundret da høna fløy videre! Fikk nesten ikke skutt ett skudd til, men samlet meg og fant igjen fuglen. Kornet nærmet seg ei større furu (tall) og jeg stoppet nok i svingen... Orrhøna fløy videre! Den dro nedover i terrenget, og der nede ble det etter hvert stand. DA står hun på død fugl, tenkte jeg – og nærmet meg noe uforsiktig. Men neida… det var en høyst levende orrhane, og der stod jeg bak ett kjerr og fikk ikke skutt utover myra…. Høna var nok uskadd, fant aldri så mye som ei dun etter den. Håpet var tiur selvsagt.. Vi så noen, avanserte flere ganger, men ble lurt hver gang.
Søndag åpnet jeg med tredje bikkja – Dina – som også er drøyt 11 år gammel men går fortsatt godt – om enn noe småskårent. Hard vind og lett fugl. Hun hadde en stand i kanten av ett hogstfelt, stod oppe på en liten rygg. Jeg smøg ned så jeg hadde fritt nedover hogstfeltet – som hadde høye juletrær. Idet jeg kom opp lettet en orrhane rett foran henne – kunne ikke skyte da hun var i veien. Hadde ikke hjulpet hvor mye hun enn måtte ha hatt RIOS her, hun var i veien! Selvsagt skulle ikke orrhanen nedover hogstfeltet, men fløy oppover i tetta. Dett var dett! Hun hadde noen stander som det ikke ble noe ut av, trolig lett fugl som jeg ikke hørte i vinden.
Eftasskiftet ble igjen Ronja som ble med. Det ble noen smyg, blindstander.. Høyst trolig lett fugl i den harde vinden som fikk buskene til å bøye seg kraftig. Hørte ingenting i perioder, så fuglen gikk nok uten at jeg hørte den. Ved ett tilfellet kom jeg til å støkke en tiur når jeg kom ut i ett hogstfelt, den dro på 70 meter.. Men så – ble det stand! Dagen før hadde jeg hatt oppe to tiurer her, som da satt i trær, så spenningen var stor. Når jeg kom opp smøg hun oppover i terrenget, lavere og lavere i kroppen. Jeg hang på, sitrende av spenning.. Brått vinklet hun, nå krøp hun nesten. DER – gikk det opp ei rugde…. Det ble to hull i lufta av det også. Eller mere korrekt, det ene lagde hull i ett barheng… Dagen gikk med markeringer og små blindstander. Lett fugl.. Men hunda må lære å håndtere disse også, så en dag er aldri uten nytte. Det blir erfaringer.. I god skumring, nesten mørkning, ble det stand inne i skogen, ved en liten lysning. Jeg kom opp, Ronja avanserte. Mistet, hentet vind og fant igjen. Avanserte til venstre for meg, jeg forsøkte henge på. Der ble det fast stand igjen. Jeg nærmet meg forsiktig. Det er helt klart tiur-land, ett område jeg mange ganger har hatt opp slike. Jeg stopper ved hunden, vurderer glenner etter beste evne. DA går ei røy opp, på godt skytehold! Men ikke dit jeg vil selvsagt, så det blir dårlig tid. Kjenner at hagla ikke helt «sitter» i skuldra, den er for lavt. Men ikke tid til å justere.. Skuddene går, det blir hull i ett barheng igjen og ett til i lufta. Røya ser jeg flyr leeeeenge. Den er ikke skadd. Det blir mørkt før vi er ved bilen. Helga er til endes, uten fugl i sekken. En får ta med seg naturopplevelser og øyeblikkene med spenning. Samt å glede seg over unghunden som faktisk har gitt tre gode skuddsjanser på en helg med vanskelige forhold.

Bild Bild
Bild Bild

Mvh Dagl
Dagl
 
Inlägg: 199
Blev medlem: 25 maj 2010, 10:26

Re: Skogsfågeljakten 2017

Inläggav Hylje » 04 nov 2017, 12:13

Jag har fått två tjädertuppar i år. Gott om fågel är det(Medelpad) Har varit ute nu på morgonen/förmiddagen men ingen fågelkontakt idag. Fick gå på ett mindre skifte, som jag aldrig varit på tidigare, för min vanliga skog var full av älgjägare. De har en fin dag idag, för övrigt.

Årets fåglar har skjutits med kula, som på vinterns toppjakt ungefär. De bara satt där, och sen var det bara att låta den gamla Valmeten tala...
Hylje
 
Inlägg: 76
Blev medlem: 02 maj 2009, 20:02

Re: Skogsfågeljakten 2017

Inläggav Katjing » 04 nov 2017, 17:45

Stolpe ut i dag igen. Unghunn drev upp en höna som slog i en tall 35 m från mig, men den flög ganska långt så hon provade några skall i träden intill, men hon hittade den inte.

Har aldrig släppt så mycket fågel som i år. Lyft på hatten för två-tre fåglar för varje jag skjutit.
Katjing
 
Inlägg: 369
Blev medlem: 02 nov 2015, 20:38

Re: Skogsfågeljakten 2017

Inläggav Centrinos » 06 nov 2017, 02:13

Fick skjuta min första orre på uppflog tidigare i veckan! :D
Du har inte de rättigheter som krävs för att öppna de filer som bifogats till detta inlägg.
Centrinos
 
Inlägg: 84
Blev medlem: 16 jan 2017, 02:49

Re: Skogsfågeljakten 2017

Inläggav Dagl » 06 nov 2017, 15:18

Helgen ble litt delt, mellom skogsfugljakt og rypejakt.

Fredag - skogsfugljakt ved hytta. Men dessverre 12-13 cm snø, med skare på. Håpløse forhold, men fint vær:
Bild

Lørdag - rypejakt. Fjellet var delvis hvitt, og så var rypene også. Vi hadde en stand nesten med en gang, men rypene fløy når vi var 40 meter unna. En stand til litt senere, her stod plutselig hunden bak en topp bare 40 meter fra oss (kona var også med denne dagen). Vi gjorde oss klare, men innen vi rakk å bli helt ferdig, kom en rype over hodet på oss. Jeg vet ikke om det var tjuvreis eller om den bare var presset for mye av hund og jegere.
Fint vær også denne dagen.
Bild Bild

Søndag dro vi tidlig hjem, og det ble en skikkelig jakttur i våt høstskog. Perfekt!
Været var topp – for en skogsfugljeger i November. 6-7 plussgrader, bar og myk bakke. Tåke og litt yr – til dels regn – iblant. Perfekte forhold! Ronja stakk ut og gikk i fine søk med god kontakt. Tok med seg terreng og var innom de plassene jeg ville hun skulle innom. Men det tok sin tid før vi fant fugl. Ingenting å merke på de første «hot spot»`ene. Hva skjer – har de emigrert? Men etter en halvtimes tid var det stand… Hun stod i en furumo med lave furuer, skjørtegraner og høyt lyng. Jeg nærmet meg forsiktig, med ett øye i trekronene – det er beitefuruer her. Hun stod mot en liten lysning i skogen, og jeg dekket selvsagt denne mot min venstre side. Jeg kom helt opptil, kommanderte reis. Men hun nølte noen sekunder. Jeg flyttet en fot, og da gikk en orrhane opp! I kanten av lysningen, men den dro naturligvis feil vei og inn i tetta. Ett kort sekund så jeg vinger over skinna, en så var den borte. Fikk ikke skutt. Men den trykket bra, og det lovte godt for resten av økta. Noen markeringer hadde hun, men det ble ikke noe før en ny halv time var gått. Hun stod plutselig i kanten av en liten myr, nesten mot meg. Det kan da ikke være mulig – tenkte jeg. Men på reis snudde hun og begynte å avansere andre veien. Lav i kroppen, smygende fram – og med sin karakteristiske krok på halen.. Jeg hang på så godt kunne, mens jeg forsøkte å finne glenner underveis. Plutselig gikk to småfugler på vingene, og hun satte i sprang. Men roet seg med en gang – ble nok litt lurt hun også i iveren.. Hun mistet foten, og lette litt rundt meg. Men så dro hun av sted videre – og nå gikk det fort! Jeg klarte ikke henge med, og kom etter. Hun fulgte en liten sti opp mot en topp, og her rotet hun rundt. Da har vel tiuren lettet på toppen tenkte jeg. Hun kom tilbake i en runde på min venstre side, kom inn bak meg og dro ut på høyre og framover i gammel og tett granskog. Jobbet nok med noe der framme, men jeg ville gi henne ro til å finne ut av det og evntuelt feste stand. Men DER satt den… Jeg hørte tunge vingeslag der nede, og .. kommer de hit? Jaggu! Den nærmet seg, jeg fikk se den mellom grantoppene, men den kom ikke helt over meg, og det var for tett for skyting. Men jaggu fant hun den! Synd at det ikke ble stand, men disse tiurene er ikke så lette å håndter på denne tiden. Nok en god halvtime gikk uten kontakt. Men fortsatt veldig godt søk og jeg er sikker på at hun får med seg det som er. Litt inne i ett tett grankjerr ble det da etter hvert ny stand. En stand jeg ikke så noe forarbeide til, hun måtte bare ha kastet seg i stand på direkte vitring. Her var det også en liten lysning, og på andre siden lå en gammel bjørkestamme langs med bakken. Oppe på denne så jeg det blafret – akkurat som en liten fugl satt der og pusset seg eller testet vingene. WTF?? Tenkte jeg. Hva i all verden er dette? Hun står da vel ikke på småfugl, selv om hun ser den? Jeg nærmet meg halvhjertet, tenkte kanskje det var noe som var skadd. Men neida.. orrhanen var så visst ikke skadd.. For det VAR en orrhane som satt der. Og naturligvis fløy også den feil vei, inn i tetta…. Skal da alle fly i tetta i dag? Nuvel, vi trasket videre. Vi hadde en avanse som endte i ingenting. Kanskje tiuren lettet like før, kanskje jeg ikke hørte den. Men borte var den. Jeg gikk langs ei myr, hadde en liten «kjøl» på venstre side av meg. Ronja slo ut foran meg i medvinden, og når hun kom tilbake tenkte jeg at det hadde jammen vært fint om du dro over «kjølen». Og det gjorde hun. Der ble det jaggu stand! Topp – spennende! 60 meter unna meg, så det var bare å trå forsiktig og nærme seg. Jeg fikk se henne i stram stand i kanten av myra på andre siden «kjølen». Jeg tenkte at det er vel orre, og den skal sikkert inn i tetta igjen, garantert ikke ut over myra… Så jeg valgte å gå på innsiden av hunden, og fant glenner innover mot skogen. På reis-kommando gikk en røy opp bare 5 meter foran hunden, og selvsagt… den dro utover myra. Hunden kom fort i veien, og mitt ene skudd ble bak. Røya fløy blank utover myra, svingte sakte til høyre….. Her hadde nok komplett RIOS uten noe som helst ettergang hjulpet, men når jeg har hagla i henda husker jeg aldri kommandoen. Men best hadde det vært om jeg hadde vært på andre siden av bikkja, ut mot myra… Feil valg ved inngangen til standen, med andre ord. Jeg trøster meg med at det var ei røy, og håper den får fram ett dussin kyllinger til våren.. Mer fant vi ikke på turen. Men for en tre-timers tur var det ikke så ille. Og Ronja går stadig bedre søk. Veldig god kontakt, stor stå-på vilje og nå har også trøkket og intensiteten i søket kommet seg. Slik vil jeg at en skogsfuglhund skal gå. Veldig fornøyd med henne på turen! Hun burde hatt en belønning snart, men… det kommer kanskje…. Til helga, kanskje.. ;-)

Ronja i stand på orre. Faktisk lå den bak i venstre ytterkant av bildet, men litt mer bak i terrenget.
Bild

Våt hund i våt myr..
Bild

Mvh Dagl
Dagl
 
Inlägg: 199
Blev medlem: 25 maj 2010, 10:26

Re: Skogsfågeljakten 2017

Inläggav Dagl » 15 nov 2017, 14:28

Hei igjen!

Jeg hadde en flott helg, og hadde tenkt å dele den her. (Selv om jeg sikkert blir kritisert både for bomskudd og felling av brunfugl.) Men en hendelse på slutten formørket hele helga og jeg hadde ikke lyst til å dele noe. Men tenkte etter hvert at kanskje andre ikke gjør samme idiot-tabbe som meg om jeg deler.. Så her er historien:

Lørdag hadde jeg bare tid til en tur, da vi skulle i selskap.
Jeg tok derfor med Ronja, og kjørte lengst inn i terrenget. Her oppe var det nemlig tørr og løs snø, rundt 10 cm som lå oppe på alt. Skog, lyng - kjerr og ris. Perfekt, egentlig - for skogsfugljakt. Jeg ville gå min mest vante rute, som jeg faktisk ikke har gått så mange ganger iår da jeg har forsøkt å variere litt. De første områdene jeg håpet på - var tomme. Vi trasket på, og kom opp til grensa av jaktterrenget, her er det plantefelt på "feil" side. Men i kanten er det ofte bær, og her sitter det iblant fugl. Og jaggu ble det stand! Litt nedenfor en bakketopp i linna stod hun. Jeg kom opp til henne, og sammen smøg i oss opp over kanten. Over kanten av bakken stoppet vi, og der gikk det opp fugl! Satt på feil side, men fløy rett vei. Opp med hagla, fulgte på og smellen kom nesten uten at jeg visste det. Så at snøen sprutet der fuglen var, og visste at den lå der, men jeg så den ikke. Ronja dit, og det ble ei fjær-sky...... Det var ei orrhøne.
Det gikk litt tid før neste kontakt. Vi hadde en liten pause også, men det var noen "kanter" jeg ville ha med meg... I en av disse begynte hun å markere. Det ble stand, men når jeg kom opptil avanserte hun. Jeg forsøkte å henge på, men kom på etterskudd. Så henne iblant. Vi kommer gjennom et lite kjerr, og kommer ut på ett gammelt hogstfelt med svært ujevn skog på. Ett yndet sted for orrfugl.. Jeg ser henne iblant mellom skjørtegranene, men klarer ikke helt å henge på. Brått vinkler hun oppover, jeg mister henne av syne, men det «durer» snart i peilen – stand! Jeg ser henne på peilen, men ikke i virkeligheten. Smyger meg nærmere med hagla klar. Men hvor ER hun....? 9 meter unna meg - og jeg ser henne ikke?? DER - jeg få brått se dekkenet innunder ei diger skjørtegran. Hun står opp mot kanten av hogstfeltet, og der er ett mere åpent område. Inn under skjørtegrana vil ikke jeg, så jeg går rundt grana, og får åpningen foran meg. Perfekt! Kommanderer reis.. men hun står fortsatt. To skritt fram, ny kommando! Men hun kommer ikke. Står inne i kjerret. Pokker! Hva nå? Vil helst ha henne med... jeg tar to skritt tilbake, mister litt synsfelt. Vil forsøke å få henne med.. DA går det opp en orrhane! Jeg må snu meg, får øye på den, opp med hagla - men i det skuddet går skjønner jeg at jeg blir for sen. Ser at haglsvermen går i ei lita gran bak fuglen. Pokker også! Og så orrhane! Men ikke noe å gjøre med. Reisen hennes er litt treg blitt. Skjønner ikke det, hun hadde svært god reis før – og hun er aldri blitt tatt eller dressert i fugl. Tvert imot – på jakt har det vært rimelig «fri dressur»… Hadde jeg bare gått fram sjøl…. Men etterpåklokskapen er verdens mest korrekte vitenskap, så en får bare forsøke å lære til neste gang…
Men vi må tusle videre. Snøen viser ingen tegn til fjær eller blod, så det var en ren bom.
Kvarteret senere jobber hun langs en myrkant nedenfor meg. Drar på bortover kanten (jeg ser det på peileren..). Kommer tilbake, forbi utgangspunktet og videre andre veien langs myrkanten. Der blir det stand! Jeg går nedover mot henne, og halvveis har jeg ett valg. Her går en kjerrevei opp mot det tidligere nevnte hogstfeltet parallelt med myra. Skal jeg gå der og rett mot henne, eller skal jeg ned på myra? Jeg velger det siste. Når jeg finner henne ser jeg at hun står opp mot denne kjerreveien. POKKER! Jeg forsøker å snu for å gå tilbake, men en ny orrhane går opp... i kjerreveien... flyr bortover kjerreveien.... Feil valg!
Nå går det en stund før neste kontakt. Men nok en gang er vi på myr, med en lignende uryddig hogstfelt litt ovenfor. Også veldig ofte fugl her... Denne hogstflata stiger mot en liten topp eller kjøl om man vil, og oppe på her har de satt igjen en liten "lugg" med småvokste og seige graner. På baksiden er det hogstfelt igjen, og man ser lett igjennom. Ronja jobber seg fra myrkanten og oppover hogstfeltet, og det blir igjen stand. Like innunder denne "luggen". Jeg kommer opptil, og vi avanserer igjen sammen. Litt treg å få med i reisen nå også, men hun kommer. Jeg er nesten oppe, da går det opp to fugler på andre siden av "luggen". En flyr til høyre, ingen sjanse. den andre flyr rett fram og litt til venstre for meg, jeg får opp hagla - finner igjen kornet og skuddet går. Jeg ser fulgen blir borte i ei snøsky... Ronja har ikke fått med seg fallet, og stopper der fuglene satt. Jeg kommanderer apport, er rimelig sikker på at den ligger bak ei stor tue. Jeg så ikke helt fargen, og håper på orrhane... Hun setter i søk, får plutselig se den og raser dit. Nå kommer hun jammen mot meg med den flere meter! Første gangen hun har bært varm fugl mot meg..! Det blir en høytidsstund, og siden vi er like ved en liten topp med sollys, tar jeg fuglen med dit for fotografering. To orrhøner på en dag! Jeg skulle heller hatt en orrhane enn to orrhøner.. Men det er ikke mange ganger jeg har skutt to skogsfugler på en dag! Veien hjem går lett idag.

Søndag formiddag ble resultatløs med en av de eldste bikkjene, og på eftan ble den samme runden som dagen før med Ronja... Etter en halvtimes tid så jeg på peilen at hun jobbet med noe, og det ble stand. Løste ut, så stand igjen. Jeg skjønte at hun smøg på noe, og gikk dit. Det var ny stand før jeg kom fram. Jeg så fuglespor på bakken, så her hadde det ihvertfall VÆRT fugl.. Spora så store ut også.. Jeg kommanderte reis, og hun begynte å smyge videre - avansere. Jeg hang på. Vi bikket en liten topp, og nedover mot en kjerrevei bar det. Plustelig hørte jeg tiurvinger! Det var bak noen svære trær, og jeg tenkte at pokker - han lurte oss! Ga liksom opp hele greia. Da fikk jeg se den! Den hadde sittet oppe i ett av trærne, som var ei furu, og slapp seg nå ut i ei glenne! Da jeg fokuserte på bakken, ble jeg sen men fikk opp hagla og det smalt nesten før jeg skjønte hva som skjedde, men jeg så også at jeg ble for sen... den var over glenna allerede før skuddet, og det ble bom! Hadde jeg bare sett opp litt før! Så klønete – nå sitter de jo gjerne i trærne…. Fillern også. Det var årets beste tiursjanse - så langt.. Vi måtte bare gå videre etter ett ettersøk... Lite kontakt med fugl idag. Noen markeringer, smyg og blindstander. Men vi fant ikke fugl. Men på god vei hjem, nesten i mørkningen ble det stand i kanten av ett stort hogstfelt med små julegraner på. Jeg gikk i kanten av dette, og bikkja stod litt inne i skogen og vent fra hogstfeltet. Jeg nærmet meg forsiktig mens jeg lurte på hvordan jeg skulle få skutt inne i tetta der hunden var? Jeg var fokusert til venstre for meg der bikkja stod. Så plutselig! Det går opp en orrhane - utpå hogstfeltet – til høyre for meg! Den flyr fra meg, og delvis langs kanten av feltet. Jeg må snu meg, sklir litt, får opp hagla. Må snu bevegelsen i kroppen, skyter - bak. Får snudd igjen, fuglen nærmer seg ei gran, skyter en gang til - men kommer ikke nok foran... Bom igjen... Pokker! Skal jeg da aldri få en orrhane??
Mer skjedde ikke - egentlig. Før fadesen inntreffer ved bilen, som skal formørke en ellers flott helg.
Vi er ved bilen i halv fem tida, og når jeg skal ha av kondomdressen så har hun en stor snøklump nedenfor ermet til denne. Den er beinhard, og jeg klarer ikke å knuse den eller få den av med fingrene. Så løsningen blir å skjære den av. Selv om jeg er veldig forsiktig og skjærer fra hud og utover mot snøklumpen, så klarer jeg å skjære hunden. Hun merker ingenting, og jeg ser det først etterpå når det er bloddråper i snøen. På med bandasje fra førstehjelpsskrinet, og hjem for sjekk. Det er mye verre enn jeg antok. Ett kutt på drøyt 3 cm nedover hasen, helt inn til sena. Men ikke i sena – heldigvis. Det bærer til veterinær-vakta direkte. Det viser seg at det er igjen en flik som dekker det hele – nesten. Veterinær syr denne på plass og lapper det som mangler. Det blir 14 dagers sykemelding, antibiotika og pass. Jeg er utrolig flau og har veldig dårlig samvittighet. Jeg har hørt at slikt kan skje, og er klar over faren. Enda klarte jeg å gjøre samme tabbe sjøl! Helt utrolig dumt. Og de to fuglene som henger i boden og alle fine opplevelser i helga blir formørket og ubetydelige i samme øyeblikk som jeg forstår hvor ille det er. De fleste vet jo om denne faren, og de fleste gjør ikke samme tabbe som meg. Men dersom dette innlegget kan gjøre at noen få – kanskje bare èn slik hendelse blir unngått, så er det verdt det.
Jeg har i etterkant fått tips om å ha med håndvarmer – slik i en pose som aktiveres – og bruke den til å smelte bort klumpene. Det skal testes – vær sikker!

Bild
Bild
Bild
Bild

Mvh Dagl
Dagl
 
Inlägg: 199
Blev medlem: 25 maj 2010, 10:26

FöregåendeNästa

Återgå till Fågeljakt

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: Inga registrerade användare och 3 gäster