Ripjakt med stående fågelhundar

Diskutera jakten på vårat småvilt.

Moderatorer: taxen, Fritz Kraut

Re: Ripjakt med stående fågelhundar

Inläggav MONAB » 15 jan 2016, 15:23

Alex123 skrev:Tänkte skrämma liv i denna gamla tråd.

Ska dra upp till fjälls nu till helgen och tänkte ta med mig jycken för att försöka jaga lite ripa.

Någon som har några tips att komma med när det gäller ripjakt med stående hund under vintern?
Planen är iaf att gå efter trädgränsen bland björkarna för att se om vi kan hitta något, men rätta mig gärna om jag är fel ute

/A


Rätt tänkt, de betar som regel mot vind men kan även finnas på avblåsta områden högre upp. Det förekommer att de flockas, både fjäll och dal riporna samlas på ett och samma ställe.
Ha dé Mats
Fjälljakt, bänkskytte & F-class drömmar
2xGS - Beretta SP 20 Beretta SP 12 - Hart 6PPC - M55 243 - T3 två pipor 7-08 & 308 - T3 två pipor 7SAUM & 300WM
MONAB
 
Inlägg: 787
Blev medlem: 02 nov 2007, 12:06

Re: Ripjakt med stående fågelhundar

Inläggav Alex123 » 02 feb 2016, 10:57

MONAB skrev:
Alex123 skrev:Tänkte skrämma liv i denna gamla tråd.

Ska dra upp till fjälls nu till helgen och tänkte ta med mig jycken för att försöka jaga lite ripa.

Någon som har några tips att komma med när det gäller ripjakt med stående hund under vintern?
Planen är iaf att gå efter trädgränsen bland björkarna för att se om vi kan hitta något, men rätta mig gärna om jag är fel ute

/A


Rätt tänkt, de betar som regel mot vind men kan även finnas på avblåsta områden högre upp. Det förekommer att de flockas, både fjäll och dal riporna samlas på ett och samma ställe.



blev ingen vända för min del då jag tyckte det var för kallt, både för mig och för hunden (-20) blir ett nytt försök nu till helgen istället. ser ut att bli okej väder i funäsområdet så vi får hoppas att vi lyckas hitta lite fågel
Pointer
Browning X-Bolt 308w
Tikka T3 .223rem
Sauer & sohn 12/70
Nikko 500-II 12/70
Baikal Taiga 94 12/76-.223rem
Zastava 22lr
Användarvisningsbild
Alex123
 
Inlägg: 279
Blev medlem: 01 okt 2014, 09:45
Ort: Stockholm/Södra Dalarna

Re: Ripjakt med stående fågelhundar

Inläggav simonarvestrand » 02 feb 2016, 16:56

Glöm inte kameran.

Sent from my S5
simonarvestrand
 
Inlägg: 1068
Blev medlem: 10 okt 2015, 19:05
Ort: ungefär väderstad

Re: Ripjakt med stående fågelhundar

Inläggav Dagl » 03 feb 2016, 13:32

Hei!

Siden man etterlyser bilder, så bidrar jeg med en fortelling fra 1 nyttårsdag.

Jeg feiret nyttår forsiktig, og var ute 1 nyttårsdag. Ikke i lysningen, men dog...jeg var alene..... 8)
Slapp Ronja i bjørkebeltet. Det var snø i bjørka, men ikke på snaua. Truger ble løsningen. Litt løs snø i bjørka for hunden - men det gikk. En del vind, såpass at det føyket litt. Det gjorde det surt ovenfor bjørka, men nede i bjørkebeltet var det fin vind å jobbe med. Ronja gjorde ikke store søkene her nede, men når vi kom på åpne områder strakk hun søkene ut. Men vi gikk i bjørka - som her er veldig tett, og søket ble smått. Men etter en halvtimes tid så jeg at hun dro an. Stod og været, så på meg, og ventet liksom. Jeg fulgte på, og hun jobbet framover. Ble mer og mer bestemt, halen fikk mer den - for henne - karakteristiske knekken bakerst, og jeg skjønte at det var noe foran. Tilslutt stod hun noen meter foran meg. Så på meg, snudde hodet og stod igjen. Jeg forsøkte å liste meg bak henne på trugene - innimellom bjørkene - så godt det lot seg gjøre. Hun avanserte videre, ny stand. Nå kom jeg til en åpning til venstre, har jeg flaks kan de komme ut her. Ronja avanserer igjen og står. Da hører jeg steggen idet den letter! Men ingen kommer ut over åpningen. Jeg ser heller ingenting i tetta, men Ronja starter og vil sette etter. Jeg roper "Sitt!", og rumpa rett i bakken! Sitter og ser etter rypene - eller lyden av rypene... Masse ros, og joda - her har det vært ryper!

Kommer du far - jeg vet hvor de er!
Bild

Her foran meg er de!
Bild

Lydig jente sitter og ser etter lyden av rypesteggen.
Bild

Joda, her har de vært:
Bild

Vi trasket videre, snudde og var på vei hjem. Med litt skrå medvind. Kom over beit, og Ronja ble gående å fote. Ville dra henne med meg, men da støkket jeg jaggu ryper som satt litt ned i vinden! Pokker også. Fikk etterhvert bikkja med meg i en ring så vi fikk vind derfra, og det ble en blindstand. Det kunne jo sittet noen igjen....
Mønsteret gjentar seg litt senere, men da støkkes rypene av Ronja. Hun kommer på beit, foter, og støkker. Hun er ikke erfaren nok ennå til å slå ring og få vitring. Må jobbe litt med det, og få henne ut av beita. Forsøke å få mer motvind hele tiden. Men noen gang må man jo gå i medvind også.... Min overbevisning er at de lærer av erfaringene.

Dermed var første jakttur iår over. Det ble ingen fangst, men vi har da sett fugl og hatt en stand. Er igrunnen ikke veldig missfornøyd når jeg reiser tilbake til hytta...

Bild

Kan ta med noen bilder til, fra en annen tur. Ingen rype felt nå heller, men været og fjellet var fint:
Bild
Bild

På tur hjem:
Bild

Mvh Dagl
Dagl
 
Inlägg: 229
Blev medlem: 25 maj 2010, 10:26

Re: Ripjakt med stående fågelhundar

Inläggav MONAB » 10 feb 2016, 19:40

Pen bikkja och fina bilder Dagl. På fredag blir det andra turen i vinter med min svarting. En skjuten ripa bidrar så lite till upplevelsen att jag lämnar bössan hemma, dessutom är ripbeståndet så lågt i vägnära områden i Jämtland att min etik säger nej till att skjuta hönor på vintern (1 skjuten höna nu är nästan 1 mindre kull i vår enl. Pedersen).
Ha dé Mats
Fjälljakt, bänkskytte & F-class drömmar
2xGS - Beretta SP 20 Beretta SP 12 - Hart 6PPC - M55 243 - T3 två pipor 7-08 & 308 - T3 två pipor 7SAUM & 300WM
MONAB
 
Inlägg: 787
Blev medlem: 02 nov 2007, 12:06

Re: Ripjakt med stående fågelhundar

Inläggav Dagl » 22 feb 2016, 10:24

Lørdag var det rufsevær, så dagen ble tilbrakt med snømåking og en kortere gåtur.
Søndag var det bedre, og jeg tok en liten tur. Denne gangen tok jeg med eldstebikkja - Frøya. Etter jul har det mest blitt unghunden som har fått bli med, mens de to eldste har blitt litt tilsidesatt. Så nå ville jeg la Frøya få prøve. Også litt interessant å se hvordan hun taklet snøen og terrenget - for å sammenligne litt med unghunden.

Jeg slapp som vanlig nede i bjørkebeltet. Her er det jo naturlig nok litt løst, men nå var det ikke helt bunnløst... Det viste seg at noen steder sakk både jeg og bikkja til bunnen, andre steder bar det oss begge. Unghunden ville nå ha gjort noen små utslag, men stort sett gått i beina mine. Men Frøya dro avsted..... Før jeg fikk på meg igjen alt av hundebånd, børse og fått "nullstilt" peileren, så var hun nesten hundre meter unna alt. Og dro på... Det ante meg at hun dro an - var det mulig? Men det er absolutt ikke første gang det ligger ryper i området, så jeg hastet etter så godt jeg kunne. Hun dro på oppover, men tilslutt døde interessen. Tydeligvis hadde det vært noe der, som hun "sjekket ut av saken"....

Vi gikk oppover mot grensen av bjørkebeltet, og snøen ble hardere og fin å gå på. Frøya søkte i fine slag. Dette var jaggu noe annet enn unghunden! Oppe i kanten av bjørkebeltet var vinden påtagelig, og det begynte å drive litt. Men vi jobbet oss videre skrått oppover. Litt oppe i sia kom det plutselig ei skikkelig byge! Og vips - så var fjellet i kok! Det snødde vannrett og vinden ulte. Jeg så nesten ikke noe rundt meg lenger, og bestemte meg for å snu. Men ikke Frøya.... Hun dro på oppover i fjellsiden i nydelig sidevinds-søk... Snart var hun 300 meter unna, på grensen av hva jeg egentlig liker - selv i fjellet. Her snudde hun og kom ned igjen. Jeg sa at "nå går vi hjem" - og snudde skia hjemover. Frøya fulgte lydig ved mitt kne. Kanskje var hun også lei av været? Men når vi sakket på peip hun og hoppet opp på meg. Kom igjen, da far - vi har jo nettopp begynt! :-)
Nede i bjørka var det roligere, og vi tok en runde lenger ned for å kontrollere. Men var snart på hjemvei. Her begynte hun å dra an. Oppover igjen. Mot samme sted som hun dro an tidligere viste det seg, og som hun gikk ifra da. Men nå fulgte hun på oppover. Tilslutt lignet det veldig på en stand. Jeg nærmet meg, og jo - nå smøg hun videre og stivnet igjen. Vi nærmet oss grensen av bjørka, og hun smøg videre i etapper. Tilslutt ble det fast stand.
Bild

Jeg ladet, tok stavene i venstre hånd og nærmet meg forsiktig. Ikke helt overbevist - for Frøya har en tendens til å "gjøre seg viktig" når hun skjønner vi skal hjem.... Og her har hun jo nesten vært før idag. Men jeg har også erfart at en skal stole på hunden, så jeg listet meg videre. Plutselig så jeg noe hvitt i øyekroken, og Frøya tok sats. Rypa var klar av snøen, litt langt hold siden den naturligvis lettet feil veg fra meg. Skuddene rispet i snøen, men traff ikke rypa... Så VAR det altså ryper der. Flere - viste det seg i snøen selv om jeg bare så den ene. Etter litt utredning og hektisk leting i tilfelle treff, la jeg plutselig merke til at været hadde endret seg. Nå var det sluttet å snø, vinden løyet og sola tittet fram!
Rene påskestemningen! Vi bare måtte ta en runde til......

Frøya søkte i god stil innover. Vi holdt oss i kanten av bjørka. Vinden kom og gikk, og til tider var det surt. Men det var opphold og sol!
Etter en halvtime så jeg at Frøya dro an igjen nede i bjørka. Etterhvert stod hun - men her var det jaggu tett! Jeg ladet hagla og nærmet meg. Hun avanserte noen meter, stod igjen. Jeg innså at jeg hadde større sjanser om jeg kom meg i overkanten av et bjørkekjerr, og snudde - men sakk rett til bunns! Ingen annen råd enn å få ut patroner, henge hagla over nakken og bruke begge stava... Men jeg kom meg opp, og vi avanserte sammen. Ingen ryper satt i DET kjerret... Frøya avanserte videre, ble lavere og mer intens etterhvert. Vi nærmet oss ett enslig lite bjerkekjerr oppe på snaua, her måtte de sitte! Tilslutt stod hun støtt - 20 meter fra kjerret og i fin vind. Jeg kom opptil -kommanderte reis. Hun dro ut til siden, inn igjen og stod i samme "stråle". Nå var det ganske hard vind med litt snøføyk langs bakken. Jeg kom opptil igjen og kommanderte på nytt reis. Men nå nektet hun. Ble stående. Da innså jeg at det trolig var blindstand. Jeg gikk på selv, men ingen ryper gikk opp. Tilslutt løste Frøya ut, slo til side i vind, men havnet ved ei bjørkerot der det var rypespor.... Trolig hadde de lettet på lang avstand uten at hverken jeg eller Frøya merket det.
Men nå måtte vi snu og komme oss på hjemveien. Frøya virket sliten, men søkte godt allikevel. Ikke i full fart lenger, men mer i luntetrav. Slik sparer hun krefter og erfaringsvis gjør det at hun kan gå hele dagen. Nå har hun passert 12 år, og vi er veldig forsiktige med å jakte for lenge med henne. Spesielt nå om vinteren i kulde og snø. Hun har heller ikke jaktet siden før jul, og ikke på snø i vinter. Så turen skulle idag bli kort. På vei hjem dro hun igjen på, men jeg visste hvor vi havnet..... og ganske riktig, vi endte der rypene satt. Man kan aldri være sikker, så for sikkerhets skyld ladet jeg også nå hagla da Frøya tok en blindstand...
Like etter var vi på veien og gikk ned til bilen. En liten tur på drøyt to timer. Men "gamla" - Frøya imponerer meg stadig. Hun enser ikke vær eller føre, og hun finner fugl... Klarer å lage jaktbare situasjoner av de magre sjansene. En riktig jakthund med en stor indre "motor". Unghunden har nok ett stykke igjen før hun er på samme høyde.... ;-)

Her noen bilder av Frøya i fjellet:
Bild
Bild

Bare ei helg igjen, håper været holder.....

Mvh Dagl
Dagl
 
Inlägg: 229
Blev medlem: 25 maj 2010, 10:26

Re: Ripjakt med stående fågelhundar

Inläggav Dagl » 29 feb 2016, 16:13

Så var siste helga over. Det ble ingen ryper på vinteren iår heller... Men vi har da forsøkt. :-)

Denne helga hadde jeg med oppdretter til vår siste valp, og vi jaktet med mor og datter sammen. Til å begynne med ble de sluppet annen hver gang, da datter har lett for å henge på mor... Men det gikk seg til, og de ble etterhvert sluppet sammen. Det fungerte kanskje ikke optimalt, men greit nok. Og det var god lærdom for datter..

Det var fint vær med sol og blå himmel, men en del vind. Faktisk litt tøff vind, og snøføyka stod bortover fjellet. Det var på grensen til ubehagelig da det var en 7-8 kuldegrader i tillegg.
Bild

Vi fant noen spor til å begynne med, men ingen fugl. Mor ble sluppet - som har mest erfaring på skog, og hun tok for seg av fjellet. Men etterhvert vistes det at hun var uerfaren i biotopen, og intensiteten sank. Det er da ikke noe her, tenkte hun....? Merkelig oppførsel av "far" - her er da hverken skog eller tiur - hvorfor gå her å jabbe?
Etterhvert slapp vi begge to, men måtte koble datter da hun hang fortsatt. Byttet på litt med hunda, men når vi stoppet for pause hadde vi ikke sett noen fugl. Etterpå snude vi, og da slapp vi begge hunda samtidig.
Bild

Nå interesserte datter seg mer om å søke enn om mor. Ihvertfall tidvis... Men vi fant ikke fugl med en gang nå heller. Vi var godt på hjemvei, da begge hunda så ut til å få noe i nesa. Mor jobbet seg framover, hadde en stand - så fikk datter stand! Men begge løste ut, datter kom tilbake. Mor jobbet nedover i bjørka, og det ble ny stand. Datter fulgte på, og sekunderte sin mor nede i bjørka...
Bild

Vi kom opptil (eller mere korrekt nedtil) men både mor og datter jobbet nedover. Her var det masse rypespor i snøen. Det ble dyp snø, og hunda svømte mer enn løp. Vi - på truger og ski - fulgte greit på nedover. De jobbet seg videre, datter hadde en stand som jeg måtte gi kommando for å løse ut. Men det var tomt, luktet bare godt. Vi begynte å komme langt ned i lia, og jeg bekymret meg over at det ble tungt oppover igjen. Men vi fulgte på. Det så ut til å dø ut, men hunda jobbet sakte på rundt på beit.
Bild

Jeg måtte "tømme blæra", og tenkte at det har jeg vel tid til. Tenkte at - nå skal du jaggu se det skjer... og det gjorde det! 4-5 ryper gikk opp fra dokk lenger ned. Mor hadde tatt stand like før, veldig tett på. De trykket godt - men sikkert fordi de lå i dokk. Og dett var dett...
Ingen var igjen. Det hadde vært vanskelig å skyte uansett i tetta......
Det var bare å vende nesa oppover igjen. Og det BLE tungt.... Jeg hadde truger, og klarte meg bra. Kameraten hadde fjellski og sleit veldig. Søkk til bunnen nesten hele tiden. Hunda hadde brent krutt på beiting, og kom i spora våre bak. Jeg gikk først og tråkket vei. Det var utrolig deilig å komme opp til fastere snø og etterhvert åpent igjen. Det var fire slitne jegere som sakte steg mot bilen....

Dagen etter valgte vi - klok av skade - truger begge to. Å vi havnet direkte ned i bjørka igjen på nye spor.. Men denne gangen hadde de fløyet før vi kom til endes, og vi fant ikke fugl. Ikke på turen hjem fant vi noe heller.
Men fine områder og det ble fint vær:
Bild

Så vinter-sesongen ebbet ut med 0 i fangst - iår også. Har skutt (bom) i en situasjon - det er samme ståa som ifjor. Men jeg har flere jaktdager på vinteren iår. Men mindre med fugl i fjellet. Tror ikke det er skutt mange i vinter i disse områdene heller. Nå håper vi på en varm og normal vår og forsommer. Gode forhold for kyllingene, og store kull til høsten!

Med det var fuglejakta ubønnhørlig slutt for denne sesongen for min del.
Takk for meg, vi høres neste år!

Mvh Dagl
Dagl
 
Inlägg: 229
Blev medlem: 25 maj 2010, 10:26

Re: Ripjakt med stående fågelhundar

Inläggav Ville67 » 12 mar 2016, 22:02

En helt vanlig dag på fjället :)
Du har inte de rättigheter som krävs för att öppna de filer som bifogats till detta inlägg.
Ville67
 
Inlägg: 3
Blev medlem: 03 mar 2016, 00:26

Re: Ripjakt med stående fågelhundar

Inläggav Alex123 » 29 aug 2016, 22:14

Då var premiären avklarad

Bild

Bild
Pointer
Browning X-Bolt 308w
Tikka T3 .223rem
Sauer & sohn 12/70
Nikko 500-II 12/70
Baikal Taiga 94 12/76-.223rem
Zastava 22lr
Användarvisningsbild
Alex123
 
Inlägg: 279
Blev medlem: 01 okt 2014, 09:45
Ort: Stockholm/Södra Dalarna

Re: Ripjakt med stående fågelhundar

Inläggav Dagl » 21 sep 2016, 15:35

Har jaktet rype i 8 dager tilsammen forrige uke.
Som man ser av bildene under - det er ikke noen ryper på bildene.....

Det var ryper, men både hunder og skytter har forbedringspotensiale.

Noen bilder kan man by på lell..
Bild
Bild

Mvh Dagl
Dagl
 
Inlägg: 229
Blev medlem: 25 maj 2010, 10:26

Re: Ripjakt med stående fågelhundar

Inläggav Dagl » 18 okt 2016, 13:06

Lenge siden forrige oppdatering...
En del har endret seg i naturen på fjella.
I helgen var det mye tåke (dimma), og sammen med minusgrader ble det en hvit verden.
Ingen snø foreløpig hos oss, men det varer vel ikke lenge nå.

Noen bilder (dog uten fangst nok en gang..)
Bild
Bild

Mvh Dagl
Dagl
 
Inlägg: 229
Blev medlem: 25 maj 2010, 10:26

Re: Ripjakt med stående fågelhundar

Inläggav Dagl » 05 dec 2016, 16:11

Vi bestemte oss for å ta en hyttetur før jul, og satte kursen mot fjellet i helga.
Selvsagt måtte jeg ut på en jakttur...

Tok med Ronja, og valgte for anledningen truger. Synes truger er veldig bra, armene fri og aldri bakglatt. Ulempen er at man må gå absolutt alle skritt, og så bråker de mer enn skier. Men uansett, vi trasket på innover såvidt nede i bjørkebeltet på kjent område. Planen var å gå litt nede i bjørka innover, og litt over ut igjen. Eller i "høyden" - om jeg nå fant den... Ronja hadde noen markeringer nede i bjørka, men det viste seg å være gammel beiting alt sammen. Trolig gårsdagen. Vi gikk i overskyet vær, litt snødryss iblant og litt vind / noen ganger vindstille. Trolig satt de høyere fant jeg ut. Skrådde derfor oppover mens jeg gikk innover, men kom ikke i kontakt med fugl. Helt innerst der jeg mente å snu, lette jeg etter en plass å ta ei pause. Ronja var nedenfor meg, ble borte bak en liten haug rett fram. Jeg vinklet oppover for å finne lè, men fikk i samme øyeblitt se det flagret foran - Ryper! Så bare såvidt det flagret, så var de borte. Ronja var bak haugen, og jeg fikk se henne snart. Stoppet - var det ny stand på gjenliggere? Nei, hun løste ut og utredet. Vet ikke om det var ren støkk da jeg ikke så henne. Hun kunne godt ha gått rett i stand bak haugen, og så ble de presset av både meg og bikkja og tok til vingene. Velger å tro det.. men en tvil gnager.. Hun jobber oppover, og ny stand oppe på en kant. Jeg kommer nesten opptil, da søkker det i henne og hun løper langs kanten noen meter, og stopper igjen. Venter til jeg kommer, utløser selv og utreder. Joda, det er rypespor! Det kan ha vært fler som dro da hun reagerte, isåfall respekterte hun spontant. Men sikker er jeg ikke da jeg ikke så noe. Jeg tusler slukøret ned igjen å finner pausested... Veldig uheldig - eller var det bare uhell? Lurer litt på hvordan de andre hundene hadde taklet det, men kommer til at jeg ikke kan male fanden på veggen. Må stole på bikkja. Men hun støkket friskt i høst på ryper, og har faktisk ikke stått på ryper ennå...
Etter pausa snur vi nesa hjemover og jeg følger samme høyden i håp om at dette er "høyden" de sitter på. Ronja har lært at snøen ikke bærer når hun løper, og søker ikke fort. Men hun får med seg terreng, og i sidevind søker hun ganske godt. Dog kunne hun hatt litt mer dybde. Men en halvtimes tid senere ser jeg hun jobber, drar an - fester stand. Hun står 150 meter foran meg litt over i lia, og jeg ser hun kryper ned i en sitrende stand. Jeg går en sving nedenfor henne for å komme opp rett bak. Det tar litt tid, og når jeg kommer fram står hun mer oppreist, men i full konsentrasjon og i en fin stand.
Bild

Jeg forsøker å nærme meg lydløst på trugene, og kommer opp til henne. Kommanderer reis, men jeg tror ikke hun rekker å flytte på seg før det går opp to ryper! Litt langt fram, men de flyr rett til høyre og er innenfor skuddhold. Opp med hagla, husker tidligere tabber i høst og husker kinnkontakt og korn..... Følger på den bakerste og drar igjennom - ser hun faller i skuddet. Blir litt forfjamset, nøler, og rekker ikke ett skudd til på den andre, den kommer bak ei bjørk. Jeg husker ikke om jeg har sagt sitt, men Ronja står der hun stod ved siden av meg. Nå tar hun noen skritt fram, og jeg kommanderer sitt - hvorpå hun setter seg. Jeg går litt fram, da ruser hun fram! Ser at rypa ligger og flakser, og roper apport! Hun løfter den, men kommer ikke til meg med den. Vi har ikke fått til apporten helt ennå, og jeg vil ikke mase med det i terrenget så jeg går fram og avliver mens jeg roser. Jammen ble det ei adventsrype!
Bild

Masse ros selvsagt, det er jo Ronjas første rype!
Vi får den i sekken og går videre. Ronja har to-tre markeringer, men det blir ikke noe mer. Vi nærmer oss bilen, har ett område med bjørk igjen, her pleier det å sitte fugl. I lett skumring kommer vi dit, og jeg passer på å gå i fin vind nedover langs bjørka som strekker seg oppover fjellet. Foran meg ser jeg at Ronja drar an, justerer - og fester stand! (dessverre litt uklart bilde...)
Bild

Jeg nærmer meg igjen forsiktig, ser at det er spor inne mellom bjørkestammene....
20 meter igjen, 10... Plutselig ser jeg en svart flekk flytter på seg - og skjønner at det er ei rype som løper på bakken!
D...ven, tenkte jeg - og så fløy hun. Og sammen med henne 5-6 til! Ronja er på vei etter, jeg roper sitt - men må gjenta flere ganger. Men hun stopper.... Mens jeg roper, letter flere ryper der framme, vet ikke hvor mange. Men det ser ut som om noen setter seg kjapt. Jeg går fram til Ronja, roser lett, og lar henne utrede. Ingen fler fugler. Etter litt utredning får jeg henne med meg, og vi går sakte nedover i vind. Håper de virkelig satte seg... Ronja bruker vind bra, går på oppover i siden mot ett søkk i terrenget, og brå-fryser i stand! Nok en gang går jeg en liten runde for å komme bak henne. 10 meter igjen, da letter tre-fire ryper, og Ronja etter! Ny sitt-kommando, men hun fortsetter en del meter, og nå korrigerer jeg. Dog ikke hardt, vil ikke ødelegge en moro situasjon - bare poengtere at kommandoer ikke er å spøke med...
Dessverre finner vi ikke fler ryper nå. Men dagen har vært strålende!
Fra å støkke ryper i høst, kanskje uheldig, har hun nå bevist at hun håndterer også disse. Miljøet er jo veldig forskjellig fra høstens tidlige jakter til nå på snøføre. Men de er vanligvis ikke enklere å håndtere nå, så jeg er veldig godt fornøyd. Presise og fine stander har det vært, og den støkken først tilskriver jeg nå uflaks-kontoen.

Men neste helg er det nok skogsfugljakt igjen...

Mvh Dagl
Dagl
 
Inlägg: 229
Blev medlem: 25 maj 2010, 10:26

Re: Ripjakt med stående fågelhundar

Inläggav lsjonsson » 05 dec 2016, 20:22

Trevlig läsning o riktigt fina foton! :D
Jag blir avundsjuk på dig!
/Stefan
Det krävs ett helt nytt sätt att tänka för att lösa de problem vi skapat med det gamla sättet att tänka. /Albert Einstein

Rem 700 Safari 416 rem mag
Rem 700 BDL 8 mm rem mag
Husq.-FFV 1900 308 win
Husq. 1410 C
HV 71 & IFK Göteborg-supp.
Användarvisningsbild
lsjonsson
 
Inlägg: 37191
Blev medlem: 14 okt 2003, 23:21
Ort: Emigrerat från Huskvarna till Kalix, Norrbotten via Aneby och Luleå. HV71- & IFK Göteborgsupp.

Re: Ripjakt med stående fågelhundar

Inläggav Dagl » 16 jan 2017, 16:12

Årets første jakttur ble en realitet i helgen!

Til tross for en lett forkjølelse, en del blå grader og litt sno, så ble det en tur lell.
Ronja jobber nå bra, og høsten har endret henne. Hun har nå blitt en jakthund....

Vi startet nede i bjørka som vanlig, men fant ikke noe annet enn gamle spor til å begynne med. Men etter en times tid ble det mer alvor. Først en stand som hun løste ut, avanse, slapp seg ned i vind, ny stand. Avanse og så ble det helt stopp - i bjørka snaut hundre meter ovenfor der jeg stod. Før jeg kom fram, hadde hun nesten satt seg i stand i løssnøen....
Bild

Jeg nærmet meg forsiktig, forsøkte å finne åpninger. Når jeg kommanderte reis, gikk hun fram og mot en liten høyde i terrenget. Det var åpning til høyre, og jeg satset på den. Skulle til å gi ny reisninskommando, da så jeg at hun satte etter noe - til venstre! Jeg valgte feil side, og så aldri rypene. Ropte "Sitt", og hun stoppet momentant!
Vi roet ned litt, da rypene fløy i den retning vi skulle. Men det skulle vise seg at vi aldri fant dem igjen.
Men vi kom på litt mer åpne områder, og søket gikk lettere. Selv om Ronja ikke kvier seg for å gå inn i løssnøen... Frøkna sparer seg ikke, og går på om det er litt tøft. Men hun maser ikke, roer om det går tungt og tar det med ro. Slik jeg liker det, da holder de lange dager...
Det blir ett par blindstander innover i fjellet. Det er ferske rypespor på stedene, så de har nok vært der like før. Rypene er lette denne dagen skal det vise seg, og de har nok lettet i god tid før vi kommer.
Men på vei hjem igjen blir det ny stand. Jeg ser hun trekker an over en brink, og det blir stand på andre siden. Der er det en dump og en ny brink. Når jeg kommer over første brinken, ser jeg at hun står i skråningen opp mot den andre. Omtrent 50 meter unna. Men jeg for også se rypevinger, for de lettet allerede... De lå like foran hunden, men tålte ikke jegeren.. Det ble altfor langt hold. Ronja satte etter, og jeg ropte "Sitt" uten synlig respons. Fikk opp fløyta, men hun var da borte bak brinken til høyre. Blåste allikevel en skikkelig gang. Regnet med å se en hund langt unna når jeg så over brinken, og en skikkelig korreksjon. Men der stod hun og så etter rypene, satte seg når hun så meg. Det måtte ha vært akkurat der hun var når jeg blåste...
Bild

Vi fant ikke fler ryper på denne turen. Men det var allikevel en god gjennomkjøring, og jeg var veldig fornøyd med Ronja.
Dessuten var det veldig godt å komme i hus igjen....

Får håpe ikke forkjølelsen slår til skikkelig i uka, men at man klarer å ta nye tak neste helg...

Mvh Dagl
Dagl
 
Inlägg: 229
Blev medlem: 25 maj 2010, 10:26

Re: Ripjakt med stående fågelhundar

Inläggav lsjonsson » 16 jan 2017, 17:39

Snyggt!
heart.png
Du har inte de rättigheter som krävs för att öppna de filer som bifogats till detta inlägg.
/Stefan
Det krävs ett helt nytt sätt att tänka för att lösa de problem vi skapat med det gamla sättet att tänka. /Albert Einstein

Rem 700 Safari 416 rem mag
Rem 700 BDL 8 mm rem mag
Husq.-FFV 1900 308 win
Husq. 1410 C
HV 71 & IFK Göteborg-supp.
Användarvisningsbild
lsjonsson
 
Inlägg: 37191
Blev medlem: 14 okt 2003, 23:21
Ort: Emigrerat från Huskvarna till Kalix, Norrbotten via Aneby och Luleå. HV71- & IFK Göteborgsupp.

Re: Ripjakt med stående fågelhundar

Inläggav Dagl » 23 jan 2017, 11:02

Det ble jaggu jakttur både lørdag og søndag i helga....

Ronja er virkelig blitt en jakthund i høst! Hun har ikke voldsomt søk hverken i størrelse eller fart. Noen ganger minner det litt om at hun er "på tur".... Men hun finner fugl! Og hun behandler den bra, tar gode og presise stander og skaper skuddsituasjoner! Det er for meg mye viktigere enn voldsomt søk. Hun er smart, og når hun skjønner at det ikke nytter å mase med å løpe, så går hun... For eksempel på skare, eller dyp snø. Begynner hun å bykse, så faller hun nedi. Mye bedre å gå forsiktig..... Det gir ikke stor fart, og på jaktprøve ville hun blitt langt bak de andre - og slått ut veldig fort. Men for meg betyr det at hun sparer krefter - og holder lange dager... Mye viktigere - for meg.

På lørdag hadde det vært flere jegere ute, med hunder. Så vi gikk der vi antok at de ikke hadde vært før oss. Halvveis inne møtte vi på to jegere med to hunder, som gikk ganske høyt. Jeg valgte derfor å gå enda mer ned i fjellbjørka innover, og følge kanten av fjellbjørka hjem igjen. Nede i bjørka fant vi ingenting. Men etter at vi hadde snudd og kommet oss litt opp i kanten av bjørka, begynte det å skje noe. Ronja jobbet med noe veldig lenge. Jeg så hun hadde vitring i nesa, og gikk med hodet høyt. Søkte, gikk fram, søkte, mistet, fant igjen lukt. Slik holdt hun på lenge, men vi kom oss etterhvert framover. VI hadde motvind, tildels hard, så vitringen bar nok ganske langt i vinden. Men tilslutt ble det stand. Jeg kom opptil og kommanderte reis, hun gikk fram, festet ny stand. Litt opp på snaua endte det, mot noen bjørkekjerr og vier.
Bild

På vei opp så jeg spor etter hunder. Nåvel, så har andre hundene nedom her, så det er blindstand tenkte jeg. Men når jeg kom opp til hunden, så gikk to ryper opp. Skjøt ett skudd, så at den ene datt. Skjøt ett skudd på den andre, men det ble bom.. Så på den leeeeeenge, og det var ikke antydning til annet enn ei frisk rype. Men Ronja dro etter, og stoppet ikke på fløyte... samtidig så jeg at rypa som datt levde, og løp på beina. Forsøkte lette men det gikk ikke. Altså vingeskutt.. Fikk ikke inn Ronja med en gang, men så var det da også glatt skare og hun seilte nedover lia.... Det var litt kaos en stund.... Jeg gikk opptil rypa, kom innpå da hun satt på en rabbe, og skjøt igjen. Men klarte å bomme... Ronja kom igjen, jeg fikk gitt apport-kommando, og hun dro avgårde - nedover. Pokker.. Jeg snudde meg mot rabben, men der var ingen rype... Fankern! Gikk dit, trodde jeg skulle få se rypa igjen. Men der var ingen rype! Ronja var langt nede i lia, på villspor - trodde jeg.. Men så fikk jeg se blodflekker nedover skaren. Rypa hadde seilt nedover på skaren, og Ronja var nok på rett sted.... Hun ble borte i fjellbjørkskogen, og jeg gikk etter. Fant små blod dråper her og der, men mistet sporet i bjørka. Ronja var nesten hundre meter nede i bjørka, og der ble det stand.... Hun må ha den, tenkte jeg. Jeg får gå opp igjen å lete spor om det er feil. Så jeg gikk ned mot Ronja. Fant henne i en tilfrosset bekk. Da hun stakk hodet opp og så på meg, så var det med fjær i kjeften..... Og der lå rypa. Nesten 250 meter unna der jeg skjøt. Siden det var snø, hadde jeg nok sporet henne opp med tid og tålmodighet. Men jaggu godt å ha hund iblant! Ronja kom ikke med den til meg, men vel så viktig at den ble funnet og påvist. Men jeg tok en liten apport-seanse der, og hun både holdt, kom med den og faktisk grep og hentet på ett par meters hold... Også den biten går framover!
Bild

Vi fant ikke fler ryper. Det vil si, vi støkket ett kull - eller flokk - like ved bilen. Men det var jeg som gikk for fort, og Ronja var aldri i nærheten av dem. Jeg bare gikk derfra uten å si noe mer.

Søndag gikk vi i samme område, og var nå alene. Ronja hadde to blindstander, skaren bråkte voldsomt, og trolig lettet de når jeg var på vei opp eller litt før Ronja nærmet seg. Utover det fant vi ikke fugl før siste halvtimen. Ronja jobbet lenge med noe ute på venstre kant i ett medvindssøk, og det ble tilslutt stand. Jeg nærmet meg forsiktig. Plutselig "søkk" det i henne, og hun justerte. Men ble stående helt sammenkrøpet. Jeg kom opp, kommanderte reis. Hun gikk fram, ny stand. Kom opp på siden av henne, ventet noen sekunder før reisningskommando. Da gikk en stegg opp, helt i grenseland når det gjelder avstand - og fløy rett fra og kjapt i dekning. Jeg løftet aldri hagla, hadde blitt for sen uansett. Kommanderte sitt - og bikkja satte seg tvert. Veldig bra! Sendte henne på utredning, men det var ingen igjen. Trolig lettet de andre da det søkk i hunden tidligere, og bare steggen var igjen. Det ble ikke noe i sekken, men en veldig fin situasjon for Ronja.
Med det var helgen slutt. To fine turer, og med bra situasjoner for Ronja. Til og med ei rype som bonus!
Nå blir det opphold ett par helger, men håper været holder så det blir noen turer i februar også.

Mvh Dagl
Dagl
 
Inlägg: 229
Blev medlem: 25 maj 2010, 10:26

Re: Ripjakt med stående fågelhundar

Inläggav Dagl » 27 feb 2017, 12:14

I helgen var det sesongavslutning for min del.
Mye vind og snø på lørdag gjorde at jeg stod over, og satset på søndagen. Det skulle vise seg å være smart, for det var få jegere og bra vær. Ryper fant vi ikke mange av dessverre, men jammen ble det felling i avslutningen!

Jeg gikk i bjørka innover, satset på at snøværet hadde gjort at de hadde trukket ned. Og umiddelbart etter slipp fattet Ronja interesse, og det ble stand. Men det var blindstand på beiting. Nok en blindstand på dokk som nylig var forlatt. Hmmm. var de så lette idag?
Nede i bjørka var det tungt føre, og Ronja gikk delvis i skispora. Men når det åpnet seg og det ble hardere snø, søkte hun ut bra nok for meg.
Denne dagen har jeg ski, selv om jeg har gått på truger (snøsko) på jakt hele vinteren. Bindingene på trugene ble ødelagt sist helg, og har ikke fått reparert. Så det ble fjellski. Men det blir LENGE til neste gang. Slet voldsomt med bakglatte ski, og løs snø som smørningen ikke festet i. På harde flater var det greit nok, men gårsdagens vind hadde blåst sammen snø som hadde pakket seg nesten nok til at jeg gikk oppå. Bare nesten... Tråkket igjennom stadig, og det ble veldig slitsomt. Ikke fant vi mer rype heller.
Vi snudde etter to timers slit, og jobbet oss høyere. Selvsagt fikk Ronja en stand langt over meg, og mens jeg bannet med ski som gikk gjennom på vei oppover løste hun ut. NOk en blindstand. Men nå hadde vi hard motvind, og det VAR noe hun kjente. Jobbet på framover. Kom til nye beitinger, utredet og jobbet videre. Nå var føret bedre for skiene, og jeg gikk sakte bortover for å gi henne tid. Hun jobbet mye på oversiden av meg, tydeligvis var det mye lukt der i ett område med lavt ris og avblåste rabber. Jeg stod på lang avstand og lot henne jobbe for ikke å støkke. Men det var ikke noe, og hun kom tilbake. Tok med seg nedsiden, og jobbet videre framover. Plustelig så jeg hun bråstoppet, justerte - og stod!
Bild

Jeg nærmet meg forsiktig, fikk av staven, av med hagla, lade og smøg meg fram. Jeg kom helt opptil henne, stoppet. Klar for å gi reisningskommando. DA gikk ei rype opp ett stykke foran. Så at den ville kaste seg nedover, og at jeg hadde dårlig tid. Men fant igjen siktet, la til litt foran og dro til. Borte ble den... Den måtte da falle?
Ronja hadde blitt stående helt til det smalt. Da gikk hun etter. Jeg ropte apport og gikk etter selv også. Rypa hadde stupt ned i en snødekket liten dal, og der nede fant Ronja den. Rypa levde, så det ble en liten jakt der nede... Hun fikk tak i den, jeg jublet inni meg sjøl, men hun kom ikke til meg med den... Bar den tilbake dit hun hadde funnet den, og la den igjen...
Jeg måtte ned dit å hente sjøl.. Vi fotograferte litt, tok en apport-øvelse for å påpeke hvordan ting SKAL gjøres... En liten høyttidsstund i fjellet!
Bild

Jammen slo sola igjennom i det samme vi gikk videre. Fjellet viste seg fra sin fineste side på vei hjem. Godt fornøyd med dagen skle vi hjemover. Selv ikke ett realt fall ødela sinnsstemningen.
Litt av en sesongavslutning! Ronja har fått mye tid, og mye erfaring denne sesongen som er utnyttet til fulle. Hun har forvandlet seg til en god bruks - jakthund denne sesongen. Jeg er veldig fornøyd med utviklingen hennes og gleder meg til neste høst allerede.
Nå kan jeg med god samvittighet begynne isfiske - sesongen..

Mvh Dagl
Dagl
 
Inlägg: 229
Blev medlem: 25 maj 2010, 10:26

Re: Ripjakt med stående fågelhundar

Inläggav Dagl » 06 feb 2019, 14:00

Hei

Lenge siden innlegg her....

Jeg holder på iår også.
Var en tur på lørdag. Mye jegere, lite fugl.
Vi så en flokk, men det ble dessverre støkk da føret var ganske tungt.
En del løs snø helt oppe på snaufjellet faktisk. Men god mosjon gir jo jakta lell..

Bild

Mvh Dagl
Dagl
 
Inlägg: 229
Blev medlem: 25 maj 2010, 10:26

Föregående

Återgå till Småviltsjakt

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: Inga registrerade användare och 1 gäst